Fra Kendekewe til Skandinavia

I midten av august 2005 ordnet organisasjonen KOMAK et reiseoppdrag til Sverige og Norge for at vi skulle få mulighet til å samle kunnskap og få opplæring i vestens undervisningsmetodikk for barn i de skandinaviske land.
Den 14/08/2005 forlot vi Kurdistan med fly fra Suleymaniya til Amman, hovedstaden i Jordan, og vi oppholdt oss noen dager der for å vente på visum fra den norske ambassaden. Det ordnet seg veldig lett fordi KOMAK hadde forberedt det meste av papirarbeidet i forveien.

Den 18/08/2005 ankom vi Arlanda flyplass utenfor Stockholm i Sverige. Der ventet KOMAK’s medarbeidere for å ta imot oss. Vi ble seks dager i Sverige, KOMAK hadde laget en tett plan for oss.
Vi besøkte en grunnskole i Uppsala-området nord for Stockholm. Rektor på skolen var veldig vennlig, han brukte mye tid til å vise oss rundt i skolen og forklarte grundig om alle klassetrinnene, og vi fikk til og med oppklart flere av spørsmålene vi stilte ham.
Som vi fikk høre, er grunnskolen i Sverige bygd på 10 klassetrinn, når barn fyller seks år begynner i klassetrinn null og deretter oppover inntil niende klasse.

I Stockholm besøkte vi Ovan ungdomsskole som er en av de beste skolene i Stockholm. Rektor på skolen heter Homar Qeredaghi. Han er en av styremedlemmene i KOMAK Sverige. I tillegg til at han forklarte veldig nøye om Sveriges undervisningssystem og hans system på sin skole, ble han med oss rundt om i skolen og viste oss sine erfaringer og beskrev sine planer grundig.

Skolesystem og undervisningssystem i disse landene er helt forskjellige fra de i Kurdistan, i løpet av hele den tiårige barne- og ungdomskolen jobber lærere med å finne ut elevenes interesser og ferdigheter. Skolen har en egen rådgiver som, ved hjelp av sin tiårige kjennskap til elevene og erfaringsmappen som er samlet om den enkelte elev, hjelper hver enkelt til å velge hvilke fag og utdanning eleven skal planlegge å ta i sin framtid.

I den videregående skolen er det obligatorisk med flere elementære fag som blant annet svensk språk, engelsk språk, samfunnsfag, naturfag, matematikk, elevene er da nødt til å ta disse fagene i tillegg til valgfag, som for eksempel bilmekanikk, snekkerlære, elektrolære eller kokkelære.
Dersom studenten vil utdanne seg videre kan vedkommende søke på universitetet eller høyskole, hvis ikke er arbeidsmarkedet åpen til å ta i mot folk med artium (alt det som er beskrevet her er grundigere forklart i Homar Qeredaghi’s bok som bærer tittelen ”Undervisningssystem og Oppdragelse”). Mens vi var i Sverige besøkte vi mange andre kulturperler, som for eksempel Hovedbiblioteketet, Nasjonalmuséet, og Gamla Staden, som ligger i selve hjertet av Stockholm.

Den 24/08 tok vi bussen til Oslo, hovedstaden i Norge, etter åtte timers reise ble vi tatt imot av KOMAK Norge. Her hadde de også et tett program som var forberedt på forhånd, med skolebesøk. Målet med besøkene var å lære undervisningsmetoder, samt å lære hvordan en lager årsplaner for skoleundervisningen.
Dagen etter ankomst besøkte vi en grunnskole som heter Uranienborg skole, vi fikk en varm velkomst fra Liv H. Strand, som er rektor på skolen. Hun ga oss mye verdifull informasjon. Hun la til at skolen ville være åpen for oss så lenge vi var her. Karwan Aref, som er styremedlem i KOMAK Norge, jobber på samme skole, og det var han som hadde planlagt skolebesøket.
Vi startet med å besøke første klasse i skolen dagen etter. Hver morgen står læreren foran døra til klasserommet sitt og tar imot elevene én og én med håndhilsing og god morgen, så stiller elevene i en sirkel rund et bord, og læreren spiller noen minutter rolig musikk mens elevene synger ”god morgen-sangen”, deretter holder læreren fram en kalender og spør elevene hvilken dag er det i dag, hvilken dag var det i går, hvilken dag er det i morgen? Etter spørsmål om været, så begynner han/hun å fortelle eventyr til dem, hensikten med eventyret er å skape vennskap, samarbeid, og tilgivelse.
I klassen fikk vi se noe utrolig: en flott bamse. Bamsen er vennen til hele klassen og har eget navn, han er sammen med læreren i alle undervisningstimene, han har en aktiv rolle i klassen og blir til og med stilt spørsmål til, og i slutten av uka kan barna etter tur ta bamsen med hjem til seg selv. Bamsen har en minnebok med seg til den som tar med seg bamsen, og kan med hjelp av foresatte skrive alt det som barnet ønsker å fortelle, for eksempel at de lekte, spiste, og sov sammen. Etter helgen kommer bamsen med eleven tilbake til skolen, så stiller eleven seg foran elevene og forteller om all den tiden de har vært sammen.
Dette programmet brukes i alle barneskoler, målet med det er å stimulere fantasi og tankegangen hos barn, gi dem selvtillit, tørre å snakke foran andre, og lære å tenke.

Neste dag besøkte vi to klasser som hadde matematikk undervisning, de bruker en viktig metode i alle klassene, og det er å jobbe i gruppe. I alle fag bruker læreren fra 10 til 15 minutter i å undervise, resten av tiden bruker elevene til selv å jobbe med oppgaven i all stillhet, vi må legge til at barna har full frihet i klassen uten at roen i klassen misbrukes.
I samme opplegg besøkte vi tredje og fjerde klasse, vi deltok i flere forskjellige undervisningstimer, en lærer i fjerdeklasse brukte en spesiell metode i sin undervisning, det er ”New Zealands-metoden”, og bruk av denne metoden har passert sin fjerde år på denne skolen, å jobbe i grupper er hensikten med den metoden.
KOMAK leder et prosjekt i Rozgar skole, i landsbyen Kendekewe i Kurdistan, som heter ”Astrid Lindgren-prosjektet”, og har brukt samme metode fra 2003 til nå. Læreren Tofiq, som er vår kollega i prosjektet, besøkte Norge og Sverige i fjor, han tok med seg denne undervisningsmetoden til Kurdistan.
Nå har vi i vårt besøk blitt kjent med flere nye og detaljerte undervisningsmetoder, som vi har planlagt å jobbe med i løpet av skoleåret.

I Norge, som i Sverige, er grunnskolen ti år, men i Norge finnes det ikke nullklasse, her begynner barna på skole direkte fra førsteklasse til tiende klasse. Grunnskolen er blitt delt inn i tre forskjellige faser, den første fasen er fra en til fire som kalles småskoletrinnet, andre fase er fra fem til syv som kalles mellomtrinnet, og den siste fasen er fra åtte til tiende klasse som kalles ungdomstrinnet.
Den 06/09/05 på den samme skolen (Uranienborg skole) deltok vi i møte i en studentforening. Alle skoler i Skandinavia har studentforening. Boka ”undervisningssystem og oppdragelse,” som Homer Qeredaghi har skrevet, har en detaljert beskrivelse om hva slags rolle en studentforening spiller, det som bør nevnes her er at en av prosjektene studentforeningen på denne skolen har i år er å arbeide for å finne økonomisk støtte til KOMAK’s Kendekewe prosjekt i Kurdistan.

Etter andre dag i Oslo deltok vi på et fem dager kurs. Kurset ble holdt på ettermiddagene fra kl. 18:00 til 21:00, og ble ledet av Kerim Mustafa. Første kursdag omhandlet filosofi i skolen, dette prosjektet er helt nytt. Norge er et av de første landene som kjører slike prosjekter i skolen, og Uranienborg skole er andre skolen som bruker dette prosjektet.

Hovedmålet med dette prosjektet er å stimulere barnas sanser/følelser om de spørsmålene som til nå er veldig viktige hos mennesker, som liv & død, riktig & uriktig, osv. Læreren spiller en viktig rolle i undervisning i dette prosjektet, elevene fra sin side diskuterer emnet på en seriøs måte, for eksempel en sier at mennesket lever etter døden og en annen sier at menneske lever ikke etter døden fordi, osv. all den diskusjonen foregår i en veldig høflig og seriøs atmosfære, målet med det er at barna skal tenke og respektere hverandres synspunkter.
Det var et lærerikt kurs, Kerim har lovet å gi oss en del nye emner i nær framtid slik at vi kan bruke dem i våre prosjekter i Kurdistan.
Andre delen av kurset handlet om en ny metode for å dempe bråk og uroligheter i klassen eller skolen, metoden heter fotball, læreren spiller rollen av en dommer i klassen, barna blir vant til å respektere reglene i klassen, den som bryter reglene får ”foul” (feil), alle regelbrudd noteres, det finnes gult kort og rødt kort, og det finnes spesielle skjema for å melde fra til barnas foresatte.
I år har vi tenkt å bruke denne metoden i vårt prosjekt, så vi håper at den kan dempe litt av uroligheter og støy i klasserommet.
Denne metoden brukes i noen kurdiske skoler og til en vis grad har vært vellykket, uten tvil har dette prosjektet blitt tilpasset de kurdiske omgivelsene.

I samarbeid med Flyktningehjelpen i Oslo arrangerte vi et seminar om vår undervisningsmåte og arbeidet vårt i Kendekewe prosjektet i Kurdistan, det var ca 40 personer til stedet, vi brukte anledningen til å informere deltakerne hvor stor framskritt vi har gjort.

Dagen etter besøkte vi en spesialskole i Bærum kommune som ligger ved grensen til Oslo, denne skolen er spesifisert til utenlandske barn som nylig er kommet til Norge, det er ingen forskjell om barnet er flyktning eller av annen grunn har kommet til landet. Loven er en av de viktigste lovene som gjør det mulig for alle barn til å gå på skole og det er obligatorisk, det vil si at regjeringen har ansvaret for at alle barn går på skole i minst ti år.
Denne skolen er blitt etablert i 1975, alle utenlandske barn som ikke behersker norsk og bor i Bærum kommune sendes straks til den skolen, så blir de tildelt plass etter sin alder for å lære norsk språk, skolen er delt i to trinn, første trinn er for små barn som begynner fra første klasse til sjette og andre trinn begynner fra syvende klasse og oppover. Barna kan være på den skolen fra seks måneder til et år, så blir de plassert etter sin alder i vanlige klasser, dvs. de mister ingen skoleår.
Vi traff en elev, ei jente fra Sør-Irak, hun hadde aldri gått på skole, hun fortsatte to år i samme klasse og hadde gjort store framskritt i læringen, og læreren informerte at hun vil bli sendt til vanlig skole til våren.
Det vi så og hørte var imponerende. Det virker fortsatt som en drøm for oss, dette kan man virkelig kalle barneoppdragelse og systemet skaper riktige mennesker til samfunnet.
Hensikten med denne skolen er å lære barn norsk språk og gjøre dem kjent med norsk kultur, norsk tradisjon, i tillegg lærer barna en del fysiske og kjemiske utrykk, med mer.

KOMAK’s venner ordnet med en del besøk til Oslos severdigheter som Vigelandsparken, en av de mest anerkjente utendørs kunstutstillingene i Europa, og skihoppbakken i Holmenkollen, som blir brukt til konkurranser i skihopp, med besøk fra hele verden., I tillegg besøkte vi Universitetet i Oslo og hovedbiblioteket.

Den 10/09/05 avsluttet vi vårt lærerike besøk, vi forlot Oslo med bil til Stockholm og derfra til Kurdistan, og den 14/09/05 ankom vi flyplassen i Suleymaniya.

Lærere fra KOMAK-prosjektet i Rozgar barneskole

Suleymaniya, høsten 2005,

Sony, Sabri, Sonia

Översatt av Mohammed Modiri